Barnebidrag i Polen utmåles ut fra to forhold: barnets rimelige behov og den bidragspliktige forelderens evne. Bor barnet og den bidragspliktige i hvert sitt land, blir spørsmålet om håndheving ofte like viktig som selve utmålingen.
Denne veiledningen gjennomgår hvordan bidraget fastsettes, endres og håndheves. Kontoret ligger i Poznań og bistår i familiesaker i hele Polen; saken kan i stor grad forberedes på avstand.
Grunnlaget for bidragsplikten
Begge foreldre har plikt til å forsørge et barn som ikke selv er i stand til det. Plikten følger av slektskapet og er uavhengig av om foreldrene har vært gift, og av om det er gjennomført en skilsmisse.
Omfanget av bidraget avgjøres av to forhold: barnets rimelige behov og den bidragspliktige forelderens erverv- og formuesevne. De to elementene vurderes sammen, slik at et bidrag verken fastsettes over barnets behov eller ut over det forelderen med rimelighet kan bære.
Hvem betaler, og til hvem
Begge foreldre bidrar til barnets forsørgelse i forhold til evnen sin. Bidraget kan oppfylles helt eller delvis gjennom den personlige omsorgen for barnet og gjennom det daglige arbeidet i husholdningen.
Bor barnet fast hos den ene forelderen, oppfyller denne forelderen ofte sin del gjennom den daglige omsorgen, mens den andre bidrar økonomisk. Bidraget tilkommer barnet, men gjøres i praksis gjeldende av den forelderen eller andre personen som har den daglige omsorgen. Det endrer ikke at begge foreldre er forpliktet overfor barnet; forskjellen ligger bare i hvordan hver forelder oppfyller sin del – den ene gjennom daglig omsorg, den andre gjennom et økonomisk bidrag.
Hvordan bidraget utmåles
Barnets rimelige behov omfatter blant annet bolig, mat, klær, helse, utdanning og rimelige fritidsaktiviteter. Behovene vurderes konkret for det enkelte barnet og kan variere med alder, helse og særlige forhold, for eksempel behandling eller skolegang som medfører ekstra utgifter.
Mot behovene stilles den bidragspliktiges evne, det vil si inntekt og formue samt de mulighetene forelderen har for å oppnå en inntekt. Utmålingen er ikke en fast prosentandel, men en konkret avveining, og de samme tallene kan derfor føre til ulike resultater avhengig av barnets situasjon.
Større og uforutsette utgifter
Barnets rimelige behov omfatter ikke bare de løpende utgiftene, men også større eller uforutsette utgifter når de er begrunnede – for eksempel nødvendig behandling, briller, skolestart eller utdanningsrelaterte kostnader.
Slike utgifter kan inngå i utmålingen, men bør kunne dokumenteres. Er en større utgift enkeltstående, kan det ha betydning for hvordan den fordeles mellom foreldrene, og det bør fremgå klart hva et fastsatt bidrag er ment å dekke, og hva som eventuelt skal deles særskilt.
Inntjeningsevne – ikke bare faktisk inntekt
Ved vurderingen av evnen ser domstolen ikke bare på den faktiske inntekten, men på inntjeningsevnen – det vil si hva forelderen med sine kvalifikasjoner og muligheter kunne tjene.
En forelder kan derfor i utgangspunktet ikke sette ned bidraget ved frivillig å gi opp et arbeid, velge en lavere inntekt eller unnlate å utnytte mulighetene sine. Omvendt kan reelle og ufrivillige endringer i inntekten få betydning. Hva som er frivillig og ufrivillig, beror på en konkret vurdering.
Voksne barn, utdanning og pliktens grenser
Forsørgelsesplikten opphører ikke automatisk når barnet fyller et bestemt antall år. Den kan bestå så lenge barnet ennå ikke er i stand til å forsørge seg selv, for eksempel under en fortsatt utdanning som gjennomføres med rimelig fremdrift.
Plikten er likevel ikke uten grenser. Under visse vilkår kan den bidragspliktige forlange at plikten begrenses eller opphører, for eksempel dersom den er forbundet med en uforholdsmessig byrde, eller dersom et voksent barn ikke bestreber seg på selv å bli selvforsørgende. Også dette avgjøres konkret.
Avtale, dom eller skilsmissesak
Bidraget kan fastsettes på flere måter: ved en avtale mellom foreldrene, ved en egen sak om bidrag, eller som en del av en skilsmissesak, der retten uansett tar stilling til barnets forsørgelse.
En avtale kan være hensiktsmessig når foreldrene er enige, men den bør formuleres slik at den kan danne grunnlag for håndheving dersom betalingen senere uteblir. Er det ikke enighet, fastsetter domstolen bidraget.
Endring av et fastsatt bidrag
Et fastsatt bidrag er ikke uforanderlig. Endres barnets behov eller en forelders økonomiske forhold vesentlig, kan bidraget kreves forhøyet eller nedsatt. Det gjelder for eksempel når barnet begynner på en dyrere utdanning, eller når den bidragspliktiges inntekt endres merkbart.
En endring krever i utgangspunktet en ny avgjørelse eller avtale; man kan ikke ensidig slutte å betale eller endre beløpet. Inntil en endring er gjennomført, gjelder det tidligere bidraget.
Forsinket betaling og renter
Hver bidragsytelse forfaller i utgangspunktet til den avtalte eller fastsatte tiden. Uteblir en ytelse, oppstår det en restanse som kan kreves særskilt, og det kan påløpe renter av det forsinkede beløpet.
Restanser bortfaller ikke bare fordi det går tid, men muligheten for å inndrive dem kan bli vanskeligere med årene. Derfor bør manglende betaling ikke la seg stå uten reaksjon i lengre tid; en tidlig håndtering gjør det lettere å sikre både de løpende og de forfalte ytelsene.
Bidrag med tilbakevirkende kraft
Bidrag kan etter omstendighetene også kreves for en periode forut for kravet, innenfor de rammene reglene setter, særlig når barnets behov i den aktuelle perioden ikke er blitt dekket. Det kan dessuten være forskjell på hvor langt tilbake ubetalte, allerede fastsatte bidrag kan kreves.
Derfor bør et krav ikke utsettes unødig. Jo lengre det går, desto vanskeligere kan det være å dokumentere behov og betalinger, og en del av et mulig krav kan gå tapt.
Håndheving over landegrensene
En avgjørelse om bidrag har bare verdi dersom den kan håndheves der den bidragspliktige har inntekt eller eiendeler. Bor forelderen i et annet land enn barnet, finnes det regelsett og internasjonale konvensjoner som gjør det mulig å anerkjenne og fullbyrde en avgjørelse om barnebidrag i et annet land.
Hvilken vei som er den rette, avhenger av hvilke land det gjelder, og av når og hvor avgjørelsen er truffet. Derfor bør spørsmålet om håndheving tenkes med allerede når det avgjøres hvor bidraget skal fastsettes, slik at en avgjørelse ikke ender med å være vanskelig å gjennomføre i praksis.
I praksis rettes fullbyrdelsen mot den bidragspliktiges inntekt eller eiendeler, ofte gjennom en namsmyndighet. Bor den bidragspliktige i utlandet, krever det først at den polske avgjørelsen anerkjennes der, før den kan fullbyrdes.
Dokumenter fra Norge
Dokumenter fra Norge må kunne brukes overfor en polsk domstol. Før de bestilles eller oversettes, bør form, apostille og oversettelse avklares. Det dreier seg typisk om barnets fødselsattest, dokumentasjon for behov og utgifter, dokumentasjon for begge foreldres inntekt samt – handles det ved fullmakt – en fullmakt som oppfyller de polske formkravene.
Typiske feil
- Bidraget beregnes som en fast prosentandel i stedet for en konkret avveining av behov og evne.
- Man går ut fra den faktiske inntekten alene, selv om inntjeningsevnen kan være avgjørende.
- Betalingen stanses eller endres ensidig uten en ny avgjørelse eller avtale.
- Et krav utsettes, slik at en del av det mulige bidraget for fortiden går tapt.
- Bidraget fastsettes uten hensyn til hvor avgjørelsen senere skal håndheves.
Slik hjelper vi
Fastsettelse: oppgjør av barnets behov og av begge foreldres evne samt utforming av en påstand om bidrag, ved avtale eller for domstolen.
Endring: vurdering av om en vesentlig endring gir grunnlag for å forhøye eller nedsette et fastsatt bidrag, og førsel av den nødvendige saken.
Håndheving: forberedelse av anerkjennelse eller fullbyrdelse av en avgjørelse om bidrag i et annet land, når barnet og den bidragspliktige bor hvert sitt sted.
Kontoret bistår i hele Polen, og saken kan som regel forberedes på avstand.
Relaterte veiledninger
Vanlige spørsmål
Hvordan utmåles barnebidrag i Polen?
Etter barnets rimelige behov og den bidragspliktige forelderens erverv- og formuesevne. Det er ikke en fast prosentandel, men en konkret avveining. Begge foreldre bidrar i forhold til evnen, og personlig omsorg for barnet kan inngå.
Kan bidraget settes ned hvis jeg tjener mindre?
Kanskje, men domstolen ser på inntjeningsevnen og ikke bare på den faktiske inntekten. En frivillig nedgang – for eksempel ved å gi opp et arbeid – setter i utgangspunktet ikke ned bidraget. Reelle og ufrivillige endringer kan derimot få betydning.
Når opphører plikten til å betale?
Ikke ved en bestemt alder i seg selv. Plikten kan bestå så lenge barnet ennå ikke kan forsørge seg selv, for eksempel under en utdanning. Under visse vilkår kan den begrenses eller opphøre, blant annet dersom den er forbundet med en uforholdsmessig byrde.
Kan et bidrag endres senere?
Ja. Endres barnets behov eller en forelders økonomiske forhold vesentlig, kan bidraget kreves forhøyet eller nedsatt. Det krever en ny avgjørelse eller avtale; man kan ikke ensidig endre beløpet.
Kan en polsk avgjørelse om bidrag håndheves i Norge?
Det finnes regelsett og internasjonale konvensjoner som gjør det mulig å anerkjenne og fullbyrde en avgjørelse om barnebidrag i et annet land. Hvilken vei som er den rette, avhenger av landene og av avgjørelsen, og bør tenkes med fra begynnelsen.
Kan jeg kreve bidrag for tiden før saken reises?
Etter omstendighetene ja, innenfor de rammene reglene setter, særlig når barnets behov i perioden ikke er blitt dekket. Et krav bør ikke utsettes unødig, da en del av det ellers kan gå tapt.